Purefacts er en tjeneste levert av Nyhetsanalyse AS

Hvorfor og hvordan?

Nyheter i mediene er ikke alltid fullstendige. Ofte vinkles sakene, forenkles, eller mediene utelater viktig kontekst — selv uten at det er direkte feilinformasjon.

Hvordan kvalitetssikre uten å skape ny skjevhet? Vi bruker KI med faste, offentlige kriterier og ekstern kildeverifisering der det er relevant — samme skala på tvers av artikler og redaksjoner. Analysene er våre — men den endelige dømmekraften er din.

Åpen metode, faste kriterier

Purefacts analyserer nyhets- og meningsartikler med kunstig intelligens etter forhåndsdefinerte, konsistente kriterier. Metoden versjoneres, og hver analyse viser hvilken instruksjonssett-versjon som ble brukt.

• Brukerdrevet innhold — du kan tipse oss om artikler

• Visuell presentasjon av resultater og kilder

• KI-analyse etter faste kriterier — samme skala på tvers av artikler

• Sporbarhet — promptversjon, revisjoner og endringslogg

• Leserbidrag — supplerende kilder og påpekninger vurderes av KI

Slik fungerer en analyse

Hver analyse følger en flertrinnsprosess. Målet er å skille påstander fra vurderinger, sjekke dem mot uavhengige kilder, og sette karakterer etter faste regler.

1. Innhenting

Artikkeltekst, metadata og bilder hentes fra kilden.

2. Påstander

KI identifiserer sentrale påstander og skiller nyhetsartikkel fra meningsartikkel.

3. Kildeverifisering

Utvalgte påstander sjekkes mot eksterne søk og kildesnippets — uavhengig av artikkelens egne lenker. Resultatet vises som Faktasjekk på artikkelsiden.

4. Vurdering og score

KI vurderer bias, fakta, utelatelser, kilder og sensasjonalisme (nyhet) eller argumentstyrke og intellektuell ærlighet (mening). Alt summeres til PureFacts Score.

Våre analyse-kriterier

Vi skiller nyhetsartikler og meningsartikler fordi de har ulike formål. Begge kan utløse ekstern kildeverifisering der det er relevant. PureFacts Score er en vektet kombinasjon av kriteriene (utelatelser veier tyngst for nyhet, deretter fakta, kilder og bias).

Nyhetsartikler og analyser

For artikler som søker å være informative og balanserte. Vi vurderer etter fem kriterier med vekt på nøyaktighet og kildekvalitet.

Vekting: Utelatelser (25 %) + Fakta (20 %) + Kilder (20 %) + Bias (20 %) + Sensasjonalisme (15 %)

Bias1–6

Ser etter om artikkelen fremstiller temaet nøytralt uten systematisk favorisering av én part.

Fremstiller artikkelen temaet på en nøytral måte, uten å systematisk favorisere én part?

6: Svært nøytral, objektiv og godt dokumentert.
5: Godt balansert og god kildebruk.
4: Stort sett nøytral med mindre avvik.
3: Noe skjevhet, men forsøker å være balansert.
2: Tydelig skjevhet i vinkling eller utvalg av kilder.
1: Sterkt partisk eller ensidig fremstilling.

Fakta1–6

Ser etter om påstandene er støttet av verifiserbare kilder uten forvrengning eller feil.

Er påstandene støttet av verifiserbare kilder uten forvrengning?

6: Utmerket nøyaktighet og kildehenvisning.
5: God faktakontroll med klare kilder.
4: De fleste fakta er korrekte og støttet.
3: Blandede resultater — noen fakta mangler belegg.
2: Flere påstander uten støtte i kilder.
1: Mange alvorlige faktafeil eller villedende påstander.

Utelatelser1–6

Ser etter om artikkelen utelater viktige fakta eller kontekst som endrer forståelsen.

Utelater artikkelen viktige fakta eller kontekst?

6: Svært komplett — lite eller ingenting vesentlig utelatt.
5: God og balansert dekning av temaet.
4: De fleste viktige elementer er inkludert.
3: Noen relevante fakta eller bakgrunn utelatt.
2: Flere kritiske detaljer mangler.
1: Svært viktige fakta og kontekst utelatt.

Kilder1–6

Ser etter om påstandene er støttet av troverdige, navngitte og verifiserbare kilder.

Er påstandene støttet av troverdige, navngitte og verifiserbare kilder?

6: Utmerket — flere navngitte høykvalitetskilder, fullstendig transparent.
5: Svært god kildebruk med hovedsakelig navngitte troverdige kilder.
4: God kildebruk med klare referanser.
3: Akseptabelt, men noen vage eller anonyme kilder.
2: Svak kildebruk, tung avhengighet av anonyme påstander.
1: Klart upålitelige eller fabrikerte kilder.

Sensasjonalisme1–6

Ser etter om artikkelen bruker overdrevet eller sensasjonelt språk i tittel og ingress.

Bruker artikkelen overdrevet eller sensasjonelt språk i tittel og ingress?

6: Helt nøytral og faktabasert tone i tittel og ingress.
5: Svært tilbakeholden, nesten ingen emosjonelt språk.
4: Minimal dramatisk språk, hovedsakelig faktabasert.
3: Tydelig sensasjonell med merkbar overdrivelse.
2: Svært sterk sensasjonalisme og emosjonell manipulering.
1: Ekstrem sensasjonalisme / ren clickbait.

Meningsartikler og kronikker

For artikler med åpent erklært perspektiv (kronikker, debatt, advocacy). En standard nyhetsanalyse passer dårlig fordi de bruker retorisk språk og utfordrer offisielle narrativer.

Vekting: Argumentstyrke (50 %) + Intellektuell ærlighet (50 %). Intellektuell ærlighet inkluderer transparens om premisser og kvaliteten på kjernefakta etter ekstern verifisering.

Argument Strength1–6

Hvor godt strukturert, logisk og overbevisende argumentasjonen er innen sin sjanger.

Hvor godt strukturert, logisk og overbevisende er argumentasjonen innen sin sjanger?

6: Eksepsjonelt sterk, koherent og overbevisende innen sjangeren.
5: Meget god struktur og logikk. Overbevisende for målgruppen.
4: God argumentasjon med noen svakheter i bevis eller logikk.
3: Koherent, men bygger mye på selektiv vektlegging eller svak evidens.
2: Svak struktur, mange logiske hull eller udokumenterte sprang.
1: Ukoherent eller sterkt misvisende argumentasjon.

Intellectual Honesty1–6

Hvor transparent teksten er om sine premisser, og om den unngår grove udokumenterte påstander.

Hvor transparent er teksten om sine premisser, og unngår den aktiv forvrengning?

6: Eksemplarisk. Klart perspektiv, transparent om bias, kjernefakta bekreftet.
5: God transparens. Kjerne støttet, ingen grove udokumenterte tillegg.
4: Rimelig transparent, men noen svake eller udokumenterte påstander.
3: Begrenset transparens. Flere grove udokumenterte påstander om motiver eller konspirasjoner.
2: Lite transparens. Mange udokumenterte påstander presentert som fakta.
1: Aktiv forvrengning: systematisk dikter opp motiver eller konklusjoner uten belegg.

For meningsartikler vekter vi sannhet i kjernen høyere enn retorisk presentasjon — se avsnittet om faktasjekk under.

Sporbarhet og revisjoner

En analyse er ikke et engangssnapshot uten kontekst. Vi lagrer og viser:

Promptpakke — Hver ferdig analyse er merket med hvilken versjon av analyse-instruksjonene som ble brukt. På artikkelsiden finner du versjonsnummer og lenke til endringsloggen med korte, lesbare endringsnotater.
Revisjoner — Når en analyse kjøres på nytt (f.eks. etter leserbidrag eller oppdatert metode), opprettes en ny versjon. Eldre versjoner kan fortsatt leses; den gjeldende analysen vises som standard.
Leserbidrag — Lesere kan foreslå kilder eller påpeke mangler. KI vurderer bidraget; godkjente bidrag vises på artikkelen. Valgfri re-analyse kan oppdatere scoren i en ny versjon.

Dette gjør det mulig å forstå hvorfor en analyse kan skille seg fra en eldre, uten å måtte gjette hva som ble endret i bakgrunnen.

Faktasjekk og bildesjekk

For meningsartikler kjører vi som regel en ekstra ekstern faktasjekk av sentrale påstander, pluss bildesjekk (relevans og misvisende bruk av bilder). Resultatet vises i eget notat under Intellektuell ærlighet og kan påvirke scoren — vi premierer sannhet i substans over retorisk presentasjon.

For nyhetsartikler kjøres tilsvarende notat når fakta-scoren er lav eller kildene fremstår som svake. Notatet vises på artikkelsiden under Fakta-kortet.

Karakterene settes med mål om å være objektive, faktabaserte og konsistente på tvers av artikler. PureFacts Score er en vektet kombinasjon av alle kriteriene.

Har du en nyhetsartikkel du ønsker vi skal analysere?

Tips oss →